Viktig melding!
Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:
- Bilder vises ikke
- Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
- Innhold som ikke vises riktig
- Utdatert eller feilaktig informasjon
- Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
- Feil eller uventet oppførsel
- Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer
Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.
Takrør - Phragmites australis
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Staude som blir opptil 3.6 meter høy og 3 meter vid. Vokser på våte steder og er en utsøkt vannrenser. Stilkene er fine til håndarbeider. Røttene, unge skudd og frø kan kokes og spises. Røttene kan kokes og spises som poteter, unge skudd som bambus. Også svært god for å kontrollere erosjon. Krypende rotstokk. Vårt største gress som vokser ute i vannet langs bredden av sjøer og tjern, ikke til å ta feil av. Blir langt lavere og mere spredt i næringsfattig vann. Skal helst ha en halv til 1 og en halv meter vann for å like seg. Bladene kommer ofte ikke til syne før langt ut i Juni.
Urtekildens Planteleksikon om Takrør
Formering av takrør
: Lett: Noe vanskelig
: Svært vanskelig
Frø : Overflatesåes på et lyst sted. Minimumstemperatur for spiring ligger på 10°c. Spirer normalt raskt.
Deling : Tuedeles på våren. Deling av enkeltskudd .
Skadeinsekter på takrør
Bladlus - Aphidoidea : Både røtter, stengler, blader, blomster og frukter og bær kan angripes af forskjellige arter. De første symptomene på angrep av bladlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kalt "honningdugg". Dette er bladlusenes sukkerholdige ekskrementer. Samtidig indikerer det at lusene finnes høyere oppe i treet. Sotdugg kan oppstå, som er et sotaktig belegg på bladene forårsaket av forskjellige saprofyttiske konidiesopper som spiser honningduggen. Disse skader ikke plantevevet, men kan hemme fotosyntesen. Bladlusskader ses ofte som krøllede, abnorme skudd, som utvikles som et resultat av direkte suging. Bladlus plasserer seg der er størst konsentrasjon av næring (sukker og aminosyrer), i knopper og på spissen av planteskudd.
Bladlus har mange naturlige fiender, men disse forhindres ofte fra å komme til bladlusene da lusene svært ofte drives eller gjetes av maur . Maurfeller åpner for rovinsekter . Jordekkeplanter som fordriver maur eller bladlus forebygger. Mange naturlige bladlussprayer er effektive, eksempelvis laget av bastard indigo .
Takrørdreper - Phragmataecia castaneae :Ikke påvist i Norge, men finnes rundt de store sjøene i Mellom-Sverige. Arten lever i takrørsumper. Larvene utvikler seg inne i stråene til takrør